blogg.no » ForViSomElskerNorge

23. August gikk norske medier sammen om å hemmlig holde opptøyene i Gøteborg!

Den 14. September ble jeg kontaktet av en varsler fra en av de største norske mediene som fortalt noe urovekkende og denne personen var opprørt over hvordan norske medier har gått sammen i å hemmeligholde opptøyene i Sverige.  Som denne personen sa: ? Det er en farlig vei vi er på når sannheten blir holdt tilbake og når vi er villig til gå så langt i å dekke over konsekvensene ved et multikulturelt samfunn! Dette har rett og slett gått så langt at det er et demokratisk problem!?

Det virkelig urovekkende er hvordan det ble enighet mellom mediene å gå sammen i å sensurere opptøyene.  Hvordan er det mulig at vi kunne ende opp med en samla media som var villig til å gå så langt i å holde tilbake viktig nyheter for det norske folket.

Hendelseforløpet under er hvordan det utartet seg i følge varslern:

·         * 21. og 22. August kommer det inn tips om uroligheter i Sverige. Det blir laget en artikkel om det, men sjefsredaktøren i avisen avslår å publisere den.

·        * 22. August blir det hengt opp en manifestasjon i Rosengård,  norske medier blir først varslet 23. August. Det blir klart for flere av redaktørene i de større norske mediene at dette kan en indikasjon på opptøyene vil forsette. Men de fleste av dem regner kun med at det vil vare i toppen en uke.

·         * Tidlig på morgen den 23. August blir sjefsredakør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten oppringt av sjefsredaktøren Jan Helin i svenske Aftonbladet hvor det blir bedt om å holde lavest mulig dekning om opptøyene av norske medier. Hva ellers som komme ut av disse samtalene vet vi veldig lite om. 

·         * Etter telefon samtalen fra Jan Helin, ringer Hilde Haugsgjerd til sjefsredaktøren i Dagbladet Anne Aasheim. Hvor de blir enig om at dette er en sak som vil kunne nøre oppunder fremmedfrykt og gjøre asyl/innvandringspolitikk til et mye større tema nå midt under valgkampen. De blir enige å kalle inn andre sjefsredaktører og kringkastingssjefer til et telefon møte senere på dagen, de som vi vet med sikkerhet var med på dette telefon møte er:  ansvarlig redaktør for VG Nett  Espen Egil Hansen (påvegne av Bernt Olufsen), Hans-Tore Bjerkaas (kringkastingssjef i NRK), Carsten Bleness (sjefsredaktør Dagsavisen), Jan Ove Årsæther (nyhetsredakør i TV2), Hilde Haugsgjerd (Aftenposten) og Anne Aasheim (Dagbladet).

·          * Det skal ha vært en amper stemning mellom noen av møtedeltakerne Espen Egil Hansen og Jan Ove Årsæther skulle ha forslått å gi saken ?litt dekning? slik at det ikke ville være spekulasjoner i om norske medier hadde sensurert opptøyene hvis de skulle vise seg å bli langvarige. Var noe diskusjon om hvor lenge opptøyene i Paris varte. Anne Aasheim skulle vist ha blitt rasende på Espen Egil Hansen og Jan Ove Årsæther og beskyldt dem for å ville fremme rasisme og hjelpe Fremskrittspartiets valgkamp.

·         * Det ble til slutt enighet mellom alle deltakerne å ikke dekke opptøyene og gi beskjed til andre redaktører og kringkastere om å ikke dekke opptøyene.

·         * To tilfeller av mordforsøk på brann og politi folk 28. August gjør at svenske medier er nødt til å gi noe dekning av opptøyene.

·         * Det kommer inn et stadig større antall tips til norske medier om å dekke saken.

·         * Sensuren går greit frem til rundt 06-08. September. Etter dette begynner det å dukker opp egne blogger og det blir et stadig større press på debatt forumene på nettet om hvorfor norske medier ikke dekker saken.

·         * Det går endel telefoner mellom de forskjellige redaktørene rundt denne tiden og det er opp til diskusjon om de burde ta bort sensuren. De blir enige om å forsette sensuren.  På dette tidspunktet er det Hilde Haugsgjerd som begynner å tvile mest på om det er lurt å forsette sensuren. Hun begynner å merke et stadig større press fra sitt egen stab.

·         * 13. September tar Hilde Haugsgjerd en telefon til  Anne Aasheim og forteller at hun vil legge inn en artikkel om opptøyene dagen etter, men ?kjøre den ned i løpet av kort tid?. Hun mener dette kan dekke opp for den stadig større spekulasjonen på nettet om at opptøyene blir tiet ihjel til etter valget.

VG, Dagbladet, Nettavisen og Aftenposten var alle informert om opptøyene i Gøteborg!

9. september ble det sendt ut en bekymrings e-post til VG, Dagbladet, Nettavisen og Aftenposten grunnet den helt fraværende dekningen av opptøyene i Gøteborg og Malmø! Det er helt klart en enighet mellom mediehusene om å ikke nevne opptøyene i Gøteborg og Malmø. Det farligste nasjonale medier gjør er å slutte å rapportere om viktige hendelser som folket har krav å bli opplyst. Troverdighet til norske medier forsvinner når de ikke rapportere om viktige hendelser som dette! Skyldes dette en skjult politisk agenda?!

Her er mailen som ble sendt ut i sin helhet (eneste som er fjernet er avsenders navn og mail adresse):


Hvorfor hører vi ikke om opptøyene i Sverige?‏
From:  
Sent: Wednesday, September 09, 2009 10:52:10 PM
To: skh@dagbladet.no; 2400@db.no; lmg@dagbladet.no; 2200@vg.no; 2286@aftenposten.no; tips@nettavisen.no
.ExternalClass .EC_hmmessage P {padding:0px;} .ExternalClass body.EC_hmmessage {font-size:10pt;font-family:Verdana;}
Hei,

Det er ytterst sterk bekymering at jeg sender denne e-posten. Hva kommer det at vi ikke hører et eneste ord om opptøyene i Gøteborg i Sverige? Dette er helt klart en nyhet som har en stor nyhetsverdi og er i interesse for det norske folket å bli opplyst om. Hva er grunnen til at ikke en eneste medie kanal i Norge nevner hva som skjer der? Er dette en dekk operasjon for at det ikke passer inn med det medieskapte bildet av det harmoniske flerkulturelle samfunnet eller at det snart er valg og dette kan fremme partier som FRP? Hva er agendaen til at dette ikke nevnes?

Er norske mediene blitt en forlengelse av regjeringen og staten og sluttet å fungere som et legitimt medium hvor vi kan stole på at alle nyheter med en klar nyhetsverdi blir formidlet og hvis de blir formidlet kan vi stole på at de forteller sannheten?

Attackerar brandmän och poliser med stenar

  6 september: Utryckningspersonal attackeras när de ska släcka en bilbrand i Stenhagen i Uppsala. Ungdomar kastar sten mot en polisbil, en ruta krossas.

  5 september: Fyra bilar sätts i brand i Hammarkullen i Göteborg. En bank får rutorna krossade och ungdomar kastar sten mot spårvagnar och en polisbil i Kortedala. I Gottsunda rapporteras om flera bilbränder och någon kastar in en brandbomb i ett badhus.
  4 september: Flera bilar på Hisingen och i Bergsjön i Göteborg sätts i brand. En brand blossar även upp i en källare i Biskopsgården, polisen rubricerar det som mordbrand.
  1 september: En väktare blir överfallen av ungdomar i Vallby i Västerås. De omringar bilen och kastar stora stenar. Ett par timmar senare utsätts en annan väktarbil för stenkastning.
  30 augusti: För andra kvällen i rad sätts ett flertal bilar i brand i Gott sunda i Uppsala. Ett stort bråk utbryter i centrum och senare under natten tänder någon eld på en husbil. En väktarbil utsätts för stenkastning.
  29 augusti: En bil sätts i brand i Bergsjön i Göteborg. Stenkastning mot polisbilar i Hjällbo. En nattvandrare träffas av en sten i ansiktet och flera mindre bränder utbryter i Backa. Flera spårvagnar utsätts för stenkastning.
  28 augusti: För andra gången på några veckor utsätts polishuset i Falkenberg för stenkastning. Första tillfället rubriceras som mordförsök.
  28 augusti: En 5,7 kilo tung sten kastas genom rutan på en brandbil i Kortedala i Göteborg. En av brandmännen får glassplitter i ögat.
  27 augusti: Under natten bränner någon upp en bil i Biskopsgården.
  27 augusti: Någon eller några anlägger en brand i en förskola i Frölunda. Flera andra bränder startas under natten, bland annat i bilar.
  23 augusti: Ungdomar kastar ägg och golfbollar mot polisbilar i Biskopsgården och Frölunda. De tänder även eld på en grävmaskin och flera bildäck. Samma natt utsätts väktare för stenkastning efter att de åkt på ett inbrottslarm på en skola.
  22 augusti: En manifestation i Rosengård i Malmö urartar och demonstranter kastar sten och glasflaskor mot polisen. Ett flertal bränder i bilar och containrar startas.

http://www.aftonbladet.se/nyheter/article5750757.ab


Mvh.

 

London, Gøteborg, Malmø muslimene tyr til vandalisme og vold som vanlig!

Endelig blir en sak dekket av norske medier til og med at vinklingen innebærer politisk "korrekthet".
Muslimer tyr til vold mot en lovlig demostrasjon mot utbygningen av en 5 etasjer høy moske. I norske medier blir denne konflikten gjenspeilet som om dette er facister mot anti-facister. Norske medier mener du er en facist hvis du er imot innvandring og islamisering ikke noe nytt i det. Hva kan vi regne med når sjefsredaktøren for Aftenposten er tidligere leder i det ekstremistiske partiet Rødt. (har bemerka meg at Aftenposten ikke har nevnt et ord om voldsutøvelsen til muslimene i London heller).

Hvis du tenker litt lengre etter vil du bemerka at dette ikke er noe facister mot ant-facister. Dette er starten på en etnisk konflikt hvor muslimene kommer til å utvide voldsbruken sin ytterligere som tiden går. Først er det innvandringsmotstanderne, så blir det politi, brann og ambulanse folk, så blir det prestene og enhver som påpeker de sosiale problemene med dem, og til slutt blir det den vanlige mannen/kvinnen i gata og når de har fått total politisk makt vil de begynne å gå etter sosialistene og landssvikerne som har hjulpet dem til makta. Hvis vi ikke begynner å våkne opp og reagere kommer vi til å bli en minoritet i vårt eget land. Hva slags fremtid tror du våre barn vil få når muslimene har blitt en majoritet av befolkningen? Hva slags demokrati tror du vi får når 50 % av befolkningen er muslimer? Hva slags land vil du overlate til våre barn?

Det som har skjedd i London, Gøteborg og Malmø er bare en smake bit på hvordan fremtiden i Norge kommer til å bli hvis vi ikke begynner å gjøre motstand mot de som ønsker et folkmord på det norske folket!

Det som har skjedd i Gøteborg og Malmø er lite kjent fordi ingen norske medier har rapportert noe som helst om det. Det er helt klart at det har vært enighet blant de norske mediene seg i mellom om å ikke rapportere om dette. Hva grunnen til dette er kan vi bare spekulere i! Men en grunn kan være at det er valg på først kommende mandag og dette ville ha satt innvandring og asyl politikken i et mye større fokus rett før valget. Norske medier har blitt mer og mer en del av statsmakten og har ikke lenger legtimitet som den fjerde statsmakt (samfunnetsvaktbikkje). I korte trekk, norske mediehus har blitt en forlengelse av statsmakten.

Merk deg gjerne linken til Dagbladet; i London er den aggressive parten muslimene, men bildebruken og ordbruken gir et indirekte bildet om at muslimene er ofre for urett og vold. Alle som det ble utøvet vold mot er hvite eller politifolk, men artikkelen gir inntrykk av noe helt annet.

For Gøteborg har jeg bare en link, skal huske på å lagre linkene etterhvert (var ikke klar over at de norske mediene prøvde å dekke det over til og begynnne med).

Linker til London opptøyene:
http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/england/london/8251598.stm
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=589660

Linken til dagbladet:
http://www.dagbladet.no/2009/09/11/nyheter/utenriks/storbritannia/hoyreekstremisme/8067075/

Link Gøteborg:
http://www.aftonbladet.se/nyheter/article5750757.ab

Har Aftenposten legtimitet som en liberal-konservativ avis lenger?

Sjefsredaktøren i Aftenposten er tidligere partileder i Rød Valgallianse (RV) og har bakgrunn fra Arbeiders Kommunist Parti (AKP). Den 8. september 2009 svarer hun på tiltale om hennes bakgrunn har en påvirkning på jobben hun har som sjefsredaktør i en avis som selv hevder å ha et liberalt-konservativt grunnsyn. Retorisk svarer hun "min politiske bakgrunn 25 år tilbake i tid, er vel lite relevant?" selvsagt har hennes politisk bakgrunn noe å si og spesielt  når hun aldri har tatt avstand fra den ekstremistiske bakgrunn sin. Når hun har vært en politisk leder i RV i voksen alder er det all grunn til å anta at dette har vært avgjørende for hennes nåværende "politiske" tankegang og at dette blir reflektert i hennes jobb som sjefsredaktør.

Videre skriver hun "Valget av intervjuobjekter og vinklinger skjer etter samme kriterier og av samme journalister og journalistiske ledere som før jeg begynte å fungere som sjefredaktør" det at en tidligere RV leder kunne bli sjefsredaktør sier endel om resten av journalistene og ledelsen i aftenposten. Hvordan kunne en tidligere RV leder få en jobb som sjefsredaktør for en avis som skal ha et liberal-konservativt grunnsyn!?! Hva med resten av journalistene i Aftenposten, hvilket politisk grunnsyn har dem? Finnes det en eneste journalist i Aftenposten med et liberal-konservativt syn!?! Aftenposten kan ikke lenger hevde å være en liberal-konservativ avis når de fleste av journalistene der har et sosialistisk grunnsyn. Og vær i god tro å hevde at personlige overbevisninger ikke påvirker arbeidet til de som jobber i Aftenposten vil være naivt. Dette er blir veldig tydelig i Aftenposten på først og fremst på hvilken saker de tar opp og hvordan disse sakene blir vinklet. Mediene har stor makt i samfunnet vårt og hvordan en sak blir vinklet påvirker hvordan de fleste av oss oppfatter saken.

Det som er enda mer skremmende er unnlatelsen av å rapportere om nyheter:
* I over tre uker har det vært vært større opptøyer i Gøteborg og Malmø (venter sikkert til etter valget med å opplyse om dette fordi de er redde for at dette kan føre til økt oppslutning til Frp)
* Opptøyene i Nederland for rundt et år siden.
* Kirker som ble brent ned av muslimer i Sverige for et par år siden.

Er trist å vite at vi ikke kan stole på at mediene vil opplyse oss på en objektiv måte eller i følge det grunnsynet de hevder selv å ha. Mister ikke mediene legtimiteten sin når vi ikke lenger kan stole på at de vil fortelle oss sannheten, men bevist unnlater å opplyse om "uønskete hendelser" og hvis de opplyser om disse "uønskete hendelsene" så blir det på et subjektivt grunnlag.


Velkommen til min blogg!

Dette er den første posten på min nye blogg ;)

Les mer i arkivet » September 2009
For Vi Som Elsker Norge

For Vi Som Elsker Norge

29, Oslo

Er en to barnsfar som er redd for hva slags Norge vi etterlater til våre barn!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits